Kantinerot

Etter 3 lange timer var jeg klar for å løpe ned i kantinen for å kjøpe meg noe å spise for å fylle batteriene igjen. Køen var som vanlig lang, og etterhvert som jeg rykket frem i køen, så jeg at det ble tommere og tommere i mathyllen. Før det var blitt min tur var all maten borte. Stemningen i kantinekøen var amper, flere studenter måtte klare seg uten mat denne gang også, slik som meg. Hvorfor lager ikke denne hyggelige kantinedamen nok mat til oss sulte elever? Dette burde være en enkel sak for en rutinert kantinevert!