Når man publiserer stoff på internett, det være seg bilder, tekster, lydfiler osv må man være varsom. Publiserer du en egen tekst er det du som eier den trenger du ikke tenke på opphavsrett. det samme gjelder når du publiserer et bilde du har tatt selv. Men her må du være obs på at om det er personer på bildet, skal du ha samtykke fra de om at du kan publisere dem på en offentlig plattform. Dette er kanskje normer vi alle har brutt? mange av oss har vel lagt ut bilder av folk på facebook ol uten at du faktisk har spurt om det er greit? Facebook er på den måten et program som opperere litt i gråsonen av IKT-normene, fordi nettstedet oppfordrer folk til å legge ut bilder av vennene sine.
Når du publiserer en tekst noen andre har skrevet, musikk eller andre filer du har "lånt" skal du også ha samtykke av den som eier filen til å legge den ut. Men hvor går grensen for det "lovelige"? Musikkfiler, bilder, tekster osv blir publisert i hopetall på nettet av personer som ikke har hatt noe som helst med produksjonen av disse filene å gjøre. Er det blitt slik at vi bare kan ta oss til rette og legge ut det vi vil nå? Det kan nesten virke slik. Man skal publisere veldig mye før det slår tilbake til deg. Det positive med dette er at ALT mellom himmel og jord er tillgjengelig for oss. Men det er vel ikke like greit for de som har brukt tid og penger på å lage for eksempel, Tv-serier, spill osv. Er det noe vi kan gjøre for å forhindre dette?
fredag 4. desember 2009
Digital Lyd
Lyd kan være meningsfult å bruke i mange sammenhenger. Bare tenk på den ekstra effekten det vil være å faktisk høre den lyden en prøver å beskrive i en tekst. En hjemmeside med informasjon om en aritst eller et band vil virke mye mer appelerende til oss om det er en lydsnutt med artistens eget verk på siden.
Egen lydpublikssjon er kanskje ikke like brukt som publikasjon av bilder og tekster på nett. Men likevel er det noe de fleste av oss laster ned. Musikkfiler som MP3 laster vi ned i fleng og fører de over på telefonene eller Mp3-spillerene våre. Også her har tilgjengeligheten blitt enorm forhold til bare for 10-12 år siden. De gjør de letter for oss å få tak i den musikken vi vil ha tak i til en hver tid. Før måtte vi gå på platebutikken å kjøpe en CD, mens idag kan vi laste ned så og si all musikk gratis. Dette er selvsagt vel og bra for de fleste av oss, men hva med de som lager musikken? tja! det kan ses begge veger det også. de som lager musikken når flere folk, men taper muligens litt penger på cd.salget, men tar det kanskje igjen på live-konserter.
Enda viktiger, en kan selv lage lydpublikansjoner en kan dele med hele verden, det være seg alt fra musikk til andre rare lyder. Hvor fantastisk er ikke det? å få dele det med hele verden uten du trenger et stort selskap som produserer det!
Egen lydpublikssjon er kanskje ikke like brukt som publikasjon av bilder og tekster på nett. Men likevel er det noe de fleste av oss laster ned. Musikkfiler som MP3 laster vi ned i fleng og fører de over på telefonene eller Mp3-spillerene våre. Også her har tilgjengeligheten blitt enorm forhold til bare for 10-12 år siden. De gjør de letter for oss å få tak i den musikken vi vil ha tak i til en hver tid. Før måtte vi gå på platebutikken å kjøpe en CD, mens idag kan vi laste ned så og si all musikk gratis. Dette er selvsagt vel og bra for de fleste av oss, men hva med de som lager musikken? tja! det kan ses begge veger det også. de som lager musikken når flere folk, men taper muligens litt penger på cd.salget, men tar det kanskje igjen på live-konserter.
Enda viktiger, en kan selv lage lydpublikansjoner en kan dele med hele verden, det være seg alt fra musikk til andre rare lyder. Hvor fantastisk er ikke det? å få dele det med hele verden uten du trenger et stort selskap som produserer det!
Regneark
Regneark er et program de fleste av oss har vært borti på et eller annet tidspunkt i livet. Det er et gammelt program, hvertfall sett i et digitalt perspektiv. Programmet kom for fult allerede på 80-tallet og var en av grunnen til at PCene nå ble hentet inn i en del bedrifter og kanskje skoler. Programmet har sett rimelig likt ut så lenge jeg kan huske. MEN det finnes idag flere forskjellige versjoner av "regneark". Kan du programmet godt, vil overgangene mellom de forksjellige regnearkene være minimal. Noe som man vel kan ses på som positivt. Det finnes både gratis versjoner og litt tyngre versjoner man må betale for av programmet. Programmet har mange mange funksjoner, ja så mange funksjoner at behersker du 10% av dem er du en dreven regnearkbruker. Programmet er forholdsvis greit å lære seg. du må sett deg inn i formler og oppstillinger, men når du behersker dette er programmet meget effektivt i mange sammenhenger. du kan sette opp budsjetter, statistikker, handlelister osv osv, mulighetene er uendelige og programmet fungere godt. Et lite minus ved å ta det i bruk i grunnskolen, er at programmet kan virke relativt gammeldags. Men det er absolutt et program vi alle bør kjenne til og kunne bruke på et simpelt nivå.
Digital foto
Bilder er som med tekst i ferd med å bli helt digitalisert. Bare se på kameranene vi går rundt og knipser bilder med idag forhold til for 10-12 år siden. De er digitale. Man får vel knapt kjøpt et analogt kamera i butikken idag. digitale bilder gjør det lettere å dele og ta bilder, akkurat slik som med digital tekst. De gjør bilder letter tilgjengelig og det går fortere å fremkalle og publisere de. Men det gjør det også enklere å missbruke bilder. Det ligger nok mange bilder på internett idag som mange skulle ønske seg foruten. digitale bilder forenkler publiseringen av bilder på både godt og vondt.
Positivt:
Alle har et kamera de kan ta bilde med. Det være seg et speglreflekskamera, kompaktkamera, webkamera eller en mobiltelefon.
Du slipper å i en fotoforetning å få de fremkalt, du kan ta et bilde og bruke det i en publikasjon sporenstreks.
Digitale bilder kan du selv redigere med enkle redigeringsprogram eller fiffige funksjoner på selve kameraet
Negativt:
Bilder kan lettere missbrukes. Det er lett å legge ut et bilde på internett, uten at noen nødvendigvis vet hvem som har lagt det ut.
Man kan i alle sammenhenger bli knipset et bilde av, når en selv ikke vil bli tatt bilde av. Og du vet at sjansen for at det kommer på Facebook o.l er stor. ikke alle synes dette er like kjekt
Positivt:
Alle har et kamera de kan ta bilde med. Det være seg et speglreflekskamera, kompaktkamera, webkamera eller en mobiltelefon.
Du slipper å i en fotoforetning å få de fremkalt, du kan ta et bilde og bruke det i en publikasjon sporenstreks.
Digitale bilder kan du selv redigere med enkle redigeringsprogram eller fiffige funksjoner på selve kameraet
Negativt:
Bilder kan lettere missbrukes. Det er lett å legge ut et bilde på internett, uten at noen nødvendigvis vet hvem som har lagt det ut.
Man kan i alle sammenhenger bli knipset et bilde av, når en selv ikke vil bli tatt bilde av. Og du vet at sjansen for at det kommer på Facebook o.l er stor. ikke alle synes dette er like kjekt
Digital tekst
Ordet tekst kjenner vi alle. Men hva mener vi med digital tekst?
Når vi skrive i dag bruker mange av oss datamaskinene våre som skrivemaskiner. Det er ikke lengre vanlig å levere inn papirutgaver med lange håndskrevne tekster når en skal levere en skoleoppgave. Datamaskinene har gjort det lettere for oss å komunisere raskere mellom flere kanaler. Mail, Internettpublisering, chat osv er eksempel på hvor lett og raskt det er blitt å publisere i hovedsak tekster og bilder for oss. Digitale verktøy forenkler hvordan man deler tekster med andre. Det være seg i skolesammenheng eller i arbeidssammenheng. Før måtte man enten møtes fysisk eller sende et dokument i posten for å dele det. Det sier seg selv at dette er mer tungvint og tidkrevende. En slik digitalisering av tekstdokumenter gjør samfunnet mer effektivt. Alle instutisjoner benytter seg idag av digitale komunikasjonsmetoder, noe som gjør de mer tilgjengelig og effektiv.
Når vi skrive i dag bruker mange av oss datamaskinene våre som skrivemaskiner. Det er ikke lengre vanlig å levere inn papirutgaver med lange håndskrevne tekster når en skal levere en skoleoppgave. Datamaskinene har gjort det lettere for oss å komunisere raskere mellom flere kanaler. Mail, Internettpublisering, chat osv er eksempel på hvor lett og raskt det er blitt å publisere i hovedsak tekster og bilder for oss. Digitale verktøy forenkler hvordan man deler tekster med andre. Det være seg i skolesammenheng eller i arbeidssammenheng. Før måtte man enten møtes fysisk eller sende et dokument i posten for å dele det. Det sier seg selv at dette er mer tungvint og tidkrevende. En slik digitalisering av tekstdokumenter gjør samfunnet mer effektivt. Alle instutisjoner benytter seg idag av digitale komunikasjonsmetoder, noe som gjør de mer tilgjengelig og effektiv.
Utvikling av IKT i skolen
Utviklingen av IKT i skolen har de siste årene forbedret seg kraftig, men fortsatt er det store forskjeller fra skole til skole. Videregående skole har i langt større grad lykkes med sin IKT-satsing enn grunnskolen. Elevene på vgs har nå hver sin bærbare pc som de bruker i undervisningen, noe som gjør at lærerene i vgs lettere kan bruke IKT i undervisningen sin. man er da ikke avhengig av å vente på ledige pcer. Men også ved vgs er det store sprik mellom IKT-kompetansen fra lærer til lærer. Noen lærere vil nok også i vgs velge vekk all bruk av PC i undervsningen sin, mens andre kanskje bruker de de bærbare pcene kun som rene skrivemaskiner. Da er mye av vitsen med Pc i undervsningen vekkastet. Alle skoler bør innen få år ha en felles strategi for hvordan digitale verktøy skal brukes i skolen. I tillegg må lærerene bli mer kompetente innen IKT. Det er fortsatt alt for mange lærere som ikke gidder å sette seg inn i hvordan man bruker en datamaskin på fornuftig vis. Dette MÅ gjøers noe med. Lærere som ikke behersker bruk av digitale verktøy må kurses og opplærest på dette feltet.
Sentrale styrings dokument for IKT i skolen
IKT blir bare vikitigere og viktigere i samfunnet. Derfor må det legges en god strategi for hvordan man skal bruke IKT i grunnskolen. Mange skoler er nok flinke når det gjelder opplæring av digital kompetanse, men fortsatt er det mange skoler og lærere som er for dårlig til å inkludere IKT i undervisningen. Det er store sprik mellom de beste og de værste skolene innen IKT-bruk. Noe som nok er et resultat av mangelen på en sentral satsing fra 90-tallet når IKT kom for fullt og helt fram til idag. Lokale prioriteringer, økonomi osv ble avgjørende for hvordan de enkelte skolene satset innen IKT. noen skoler hadde kanskje en eller to ildsjeler som brente for IKT og fikk presset gjennom kjøp av Pcer på skolen, mens andre skoler valgte å bruke penger på annet enn PCer. Nå har det heldigivis blitt bedre enn det var for bare noen år siden. Nå har de fleste skoler forholdsvis mange pcer, og de fleste med Internetttilgang, men fortsatt savner vi kanskje en håndfast IKT-plan bestemt fra sentralt hold. Fortsatt er det for mye opp til den enkelte skole og lærer hvordan man bruker IKT i undervisningen. Fortsetter det slik vil det store spriket mellom gode "IKT-skoler" og dårlige "IKT-skoler" opprettholdes.
torsdag 26. november 2009
Hvordan kan lærerutdanningenkan være med på integrere digitale verktøy i skolen?
1. Hvordan kan lærerutdanninga påvirke utviklingen?
Ved å bruke digitale verktøy i mye større grad enn det som er tilfellet den dag i dag. Foreleseren må vise konkrete eksempel på hvordan en kan bruke digitale verktøy i en undervisningssituasjon. De kan også la oss studenter få gjennomføre undervisningsopplegene. På den måten får vi studenter se hvordan IKT i undervsingen kan være med på å gjøre bruk av digitale verktøy meningsfullt for elevene.
2. Hvorfor har/har ikke lærerutdanningen et ansvar her?
Lærerutdanningen har selvsagt et ansvar her. Det er i denne instutisjonen at framtiden sine lærere skal formest, og IKT vil bare bli viktigere og viktigere fremover. Det er som med lærerutdanningen som med alt annet. De må følge med i tiden.
3. Hvordan bør dette påvirke innholdet i den nye grunnlærerutdanningen?
I den nye grunnlærerutdanningen vil studentene få mulighet til å spesialisere seg på enten barnetrinnet eller ungdomstrinnet. Dette gjør at en som foreleser i de ulike fagene kan gi opplæring til studentene utifra hvilket årstrinn de spesialiserer seg på. Og at en som foreleser integrerer IKT enda mer enn det i dag blir gjort er viktig, og kanskje enda viktigere blir det å tilpasse denne IKT- opplæringen til de ulike trinnene. At de studentane som velger å spesialisere seg på barneskolen får et opplegg som passer til nettopp barneskoletrinnet.
Ved å bruke digitale verktøy i mye større grad enn det som er tilfellet den dag i dag. Foreleseren må vise konkrete eksempel på hvordan en kan bruke digitale verktøy i en undervisningssituasjon. De kan også la oss studenter få gjennomføre undervisningsopplegene. På den måten får vi studenter se hvordan IKT i undervsingen kan være med på å gjøre bruk av digitale verktøy meningsfullt for elevene.
2. Hvorfor har/har ikke lærerutdanningen et ansvar her?
Lærerutdanningen har selvsagt et ansvar her. Det er i denne instutisjonen at framtiden sine lærere skal formest, og IKT vil bare bli viktigere og viktigere fremover. Det er som med lærerutdanningen som med alt annet. De må følge med i tiden.
3. Hvordan bør dette påvirke innholdet i den nye grunnlærerutdanningen?
I den nye grunnlærerutdanningen vil studentene få mulighet til å spesialisere seg på enten barnetrinnet eller ungdomstrinnet. Dette gjør at en som foreleser i de ulike fagene kan gi opplæring til studentene utifra hvilket årstrinn de spesialiserer seg på. Og at en som foreleser integrerer IKT enda mer enn det i dag blir gjort er viktig, og kanskje enda viktigere blir det å tilpasse denne IKT- opplæringen til de ulike trinnene. At de studentane som velger å spesialisere seg på barneskolen får et opplegg som passer til nettopp barneskoletrinnet.
torsdag 15. oktober 2009
Digital Kompetanse i skolen: Infrastruktur
Ikt Har kommet for å bli, det er det ingen tvil om. Det er få yrker og utdanninger som ikke forrutsetter kunnskap i forhold til å bruke datamaskiner. IKT brukes stadig mer i alle typer næringsvirksomhet, og det er også økning i bruken av digitale verktøy i hjemmet og i fritiden hos folk flest. Vi er omgitt av digitale verktøy i hverdagen, og utviklingen i den digitale verden skjer fort. Det er derfor viktig at skolen følger med i denne utviklingen.
Digital kompetanse blir stadig viktigere i dagens samfunn og er derfor et viktig tema i kunnskapsløftet. Det skal brukes digitale medier i alle fag og alle trinn på skolen. Vi trenger digital kompetanse i skolefagene, IKT er et redskap for å produsere kunnskap, og det er et hennsiktmessig redskap i læreprossesen i forhold til å gjøre kunnskap mer tillgjengelig. Den norske læreplanen er blant de mest ambesiøse i hele verden når det gjelder digital kompetanse. (digi.no) Men har egentlig skolene i Norge forutsettningene på plass for å kunne gjennomføre en slik ambesiøs målsettning? Det er uten tvil gap mellom den grunnskolen politikerne ønsker seg og den grunnskolen vi faktisk har her i landet. Den digitale kompetansen hos lærere og elever er varierende, og bruken av digitale verktøy brukes sjelden i faglig virksomhet. Her er det mangel på prioritering og systematikk. (wordpress.com) VI er i verdenstoppen når det gjelder datautstyr, riktignok varierer dette fra skole til skole, men det er ikke lengre her utfordringen er. Utfordringen er hvordan skolen bruker det utstyret de har tilgjengelig. 9 av 10 elever mener de har tillgjengelighet nok til datautstyr på skolen, men adskillig færre mener at de får brukt det tilstrekkelig i undervisningen. At elevene ikke får brukt digitale medier planmessig og systematisk kan føre til at elevene ikke får god nok tid til å utvikle basisferdighetene de trenger for å kunne utnytte de digitale mediene maksimalt.
Dette må være skolens ansvar. Skal målsetningene om å bli best i verden innen digital kompetanse, må det settes av tid foran datamaskinene i undervisningen.
Det er store forskjeller mellom lærerene både når det gjelder kompetanse og bruk av digitale medier. Ofte tar ikke skoleledelsen nok tak, og IKT blir overlatt til ildsjeler på skolen. Dette vil ofte resultere i at elevene ikke får nødvendig kompetanse. Særlig på grunnskolen er dette et problem. (wordpress.com) Mange videregående skoler får dette til. Det tilbringer elevene mye mer tid forran datamaskinene, og data er mer integrert i undervisningen. Det skolene som gjør det best her er skoler som har satt dette i system. Her er det ikke lenger bare ildsjelene som brenner for IKT som tar datamaskinene i bruk i undervsningen. Men hvorfor blir ikke datamaskinen hyppigere brukt før man er kommet så langt som til Videregående?
"Skal man ha en svømmedyktig befolkning må man ha vann i bassenget før ungene fyller 16 år – man trenger tid til trening" (vibeke kløvstad)
Dette er et meget godt poeng, og kan også brukes om digitale ferdigheter. Skal elevene bli dyktig å bruke data, må den integreres i undervisningen før elevene er blitt 16år gamle. Grunnskolens manglende satsing kan skape sosiale forskjeller, og dette bør bekymre de som sitter med ansvaret. Det finnes fortsatt elever uten datamaskin hjemme. Hvor skal de tilegne seg digital kompetanse når skolen feiler? Digital kompetanse må være for alle, ikke bare for de som har ressurssterke foreldrer.
Det som skiller gode skoler fra dårlige, er hvordan skoleledelsen prioriterer og tilrettelegger for lærere og elever. Idag er ikke nivået godt nok på grunnskolen. Det er for store forksjeller på gode og dårlige skoler. Prioritet fra skoleledelse gjør at lærere blir tryggere med datamaskinen og tærskelen for å ta i bruk datamaskinen i undervsningen blir lavere.
Infrastruktur på skolen:
En stor utfordring med digitalkompetanse er at den digitale verden er i rask utvikling. Digitalt utstyr blir fort gammelt og må skiftes ut relativt hyppig. Jævnlig utskiftelse og fornyelse av digitale verktøy, samt læringsressurser bør integreres som en fast utgiftspost på skolebudsjettet. Opplagte "knutepunkter" som for eksempel å ha nok strømuttak tilgjegelig i klasserommet er vikitig å få løst. Et godt bredbånd på skolen bør være på plass. Om elevene til stadighet må vente lenge på at internettsider skal lastes opp, eller at nettet kræsjer, vil IKT bli en bremsende faktor, og i værste fall ødleggende for motivasjonen for elevene. Det viktigste er lærerene. Om en lærer ikke kan håndtere en datamaskin vil IKT i skolen aldri bli integrert på en god måte. IKT byr på mange muligheter, men også mange utfordringer. Skolen har et ansvar for å øke elevenes bevvisthet rundt IKT og etikk. Skolene bør også ha en egne IT-reglement som hver enkelt elev må sette seg inn i.
IKT er ikke noe mål i seg selv i skolen, men det skal være et hjelpemiddel for å fremme læringen i skolen. Skoleledelsens utfordring er å integrere IKT som en naturlig del av hverdagen for elever og lærere. Dette må skje allerede fra småskolen av. Kompetanseheving av pedagogisk personale er essensielt i forhold til å kunne utnytte mulighetene IKT gir i opplæringssammenheng. Kunskapsdepartementet vil også at IKT-bruk skal bli en del av den nye rekorutdanningen, noe som vil føre til høyere IKT kunnskap hos lærerene på skolene. Dette vil også fohåpentligvis føre til at forskjellen på gode og dårlige skoler, og da tenker jeg innen bruk av IKT blir mindre. Jo flere lærere som har en grunnleggende dataopplæring jo mindre avgening blir skolene av at noen få ildskjeler skal ta seg av IKT opplæringen. De neste årene bør Utdanningsdepartementet satse mer på IKT fra barneskolen av enn det de gjør idag. Videregående har på mange måter fått det til. Nå er det på tide at grunnskolen får det til også. Det må bli obligatorisk for alle lærere i alle fag å bruke digitale vertkøy. Det hjelper ikke at det står i læreplanen om det ikke blir fulgt opp i virkeligheten. Vi lever i en digital verden, mer og mer blir digitalisert. Da må også skolen følge dette fra første skoledag og ikke utsette det til elevene blir 16 år gamle. Bruk av digitale vertkøy bør være en del av skolehverdagen, slik det er i den vanlige hverdagen.
Digital kompetanse blir stadig viktigere i dagens samfunn og er derfor et viktig tema i kunnskapsløftet. Det skal brukes digitale medier i alle fag og alle trinn på skolen. Vi trenger digital kompetanse i skolefagene, IKT er et redskap for å produsere kunnskap, og det er et hennsiktmessig redskap i læreprossesen i forhold til å gjøre kunnskap mer tillgjengelig. Den norske læreplanen er blant de mest ambesiøse i hele verden når det gjelder digital kompetanse. (digi.no) Men har egentlig skolene i Norge forutsettningene på plass for å kunne gjennomføre en slik ambesiøs målsettning? Det er uten tvil gap mellom den grunnskolen politikerne ønsker seg og den grunnskolen vi faktisk har her i landet. Den digitale kompetansen hos lærere og elever er varierende, og bruken av digitale verktøy brukes sjelden i faglig virksomhet. Her er det mangel på prioritering og systematikk. (wordpress.com) VI er i verdenstoppen når det gjelder datautstyr, riktignok varierer dette fra skole til skole, men det er ikke lengre her utfordringen er. Utfordringen er hvordan skolen bruker det utstyret de har tilgjengelig. 9 av 10 elever mener de har tillgjengelighet nok til datautstyr på skolen, men adskillig færre mener at de får brukt det tilstrekkelig i undervisningen. At elevene ikke får brukt digitale medier planmessig og systematisk kan føre til at elevene ikke får god nok tid til å utvikle basisferdighetene de trenger for å kunne utnytte de digitale mediene maksimalt.
Dette må være skolens ansvar. Skal målsetningene om å bli best i verden innen digital kompetanse, må det settes av tid foran datamaskinene i undervisningen.
Det er store forskjeller mellom lærerene både når det gjelder kompetanse og bruk av digitale medier. Ofte tar ikke skoleledelsen nok tak, og IKT blir overlatt til ildsjeler på skolen. Dette vil ofte resultere i at elevene ikke får nødvendig kompetanse. Særlig på grunnskolen er dette et problem. (wordpress.com) Mange videregående skoler får dette til. Det tilbringer elevene mye mer tid forran datamaskinene, og data er mer integrert i undervisningen. Det skolene som gjør det best her er skoler som har satt dette i system. Her er det ikke lenger bare ildsjelene som brenner for IKT som tar datamaskinene i bruk i undervsningen. Men hvorfor blir ikke datamaskinen hyppigere brukt før man er kommet så langt som til Videregående?
"Skal man ha en svømmedyktig befolkning må man ha vann i bassenget før ungene fyller 16 år – man trenger tid til trening" (vibeke kløvstad)
Dette er et meget godt poeng, og kan også brukes om digitale ferdigheter. Skal elevene bli dyktig å bruke data, må den integreres i undervisningen før elevene er blitt 16år gamle. Grunnskolens manglende satsing kan skape sosiale forskjeller, og dette bør bekymre de som sitter med ansvaret. Det finnes fortsatt elever uten datamaskin hjemme. Hvor skal de tilegne seg digital kompetanse når skolen feiler? Digital kompetanse må være for alle, ikke bare for de som har ressurssterke foreldrer.
Det som skiller gode skoler fra dårlige, er hvordan skoleledelsen prioriterer og tilrettelegger for lærere og elever. Idag er ikke nivået godt nok på grunnskolen. Det er for store forksjeller på gode og dårlige skoler. Prioritet fra skoleledelse gjør at lærere blir tryggere med datamaskinen og tærskelen for å ta i bruk datamaskinen i undervsningen blir lavere.
Infrastruktur på skolen:
En stor utfordring med digitalkompetanse er at den digitale verden er i rask utvikling. Digitalt utstyr blir fort gammelt og må skiftes ut relativt hyppig. Jævnlig utskiftelse og fornyelse av digitale verktøy, samt læringsressurser bør integreres som en fast utgiftspost på skolebudsjettet. Opplagte "knutepunkter" som for eksempel å ha nok strømuttak tilgjegelig i klasserommet er vikitig å få løst. Et godt bredbånd på skolen bør være på plass. Om elevene til stadighet må vente lenge på at internettsider skal lastes opp, eller at nettet kræsjer, vil IKT bli en bremsende faktor, og i værste fall ødleggende for motivasjonen for elevene. Det viktigste er lærerene. Om en lærer ikke kan håndtere en datamaskin vil IKT i skolen aldri bli integrert på en god måte. IKT byr på mange muligheter, men også mange utfordringer. Skolen har et ansvar for å øke elevenes bevvisthet rundt IKT og etikk. Skolene bør også ha en egne IT-reglement som hver enkelt elev må sette seg inn i.
IKT er ikke noe mål i seg selv i skolen, men det skal være et hjelpemiddel for å fremme læringen i skolen. Skoleledelsens utfordring er å integrere IKT som en naturlig del av hverdagen for elever og lærere. Dette må skje allerede fra småskolen av. Kompetanseheving av pedagogisk personale er essensielt i forhold til å kunne utnytte mulighetene IKT gir i opplæringssammenheng. Kunskapsdepartementet vil også at IKT-bruk skal bli en del av den nye rekorutdanningen, noe som vil føre til høyere IKT kunnskap hos lærerene på skolene. Dette vil også fohåpentligvis føre til at forskjellen på gode og dårlige skoler, og da tenker jeg innen bruk av IKT blir mindre. Jo flere lærere som har en grunnleggende dataopplæring jo mindre avgening blir skolene av at noen få ildskjeler skal ta seg av IKT opplæringen. De neste årene bør Utdanningsdepartementet satse mer på IKT fra barneskolen av enn det de gjør idag. Videregående har på mange måter fått det til. Nå er det på tide at grunnskolen får det til også. Det må bli obligatorisk for alle lærere i alle fag å bruke digitale vertkøy. Det hjelper ikke at det står i læreplanen om det ikke blir fulgt opp i virkeligheten. Vi lever i en digital verden, mer og mer blir digitalisert. Da må også skolen følge dette fra første skoledag og ikke utsette det til elevene blir 16 år gamle. Bruk av digitale vertkøy bør være en del av skolehverdagen, slik det er i den vanlige hverdagen.
fredag 2. oktober 2009
Korleis fangar skulen gjennom læreplanane opp born si tidlegare og parallelle erfaring med medium
Alle fag i læreplanen har et punkt der digitale verktøy inngår som en del av læringsprosessen. I dette innleget vil jeg ta for meg hvordan man kan bruke digitale verktøy som en del av læringsprossesen i faget engelsk. Engelsk er kanskje et av de fagene hvor bruk av digitale verktøy har størst potensiale, om det blir brukt riktig selvsagt. Det er alltid fare for at elever i grunnskolen kan misbruke en datamaskin paralelt med undervisningen, uten at lærer/ansvarlig får med seg dette. Brukes det riktig kan digitale verktøy gi høyt læringsutbytte i engelskfaget. Engelskkompetanse er i mange tilfeller en forutsettning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. I læreplanen legget det vekt på at en digital plattform gir rom for flere læringsarenaer for faget.
Mange programmer, og internettsider er på engelsk. For mange elever kan det gi en ekstra motivasjon å bruke en datamaskin, kontra å sitte å lese engelsk fra en lærebok. Det er mange digitale plattformer som kan fremme utviklingen av engelskkunnskapen, Internettsider, chatteprogram, spill mm. er alle med på at elevene til stadig får innput fra det engelske språket og tar dette med seg uten å kanskje selv tenke over at de lærer engelsk.
Hva blir lagt mest vekt på: Holdninger, kunnskap eller ferdigheter?
Under grunnleggende ferdigheter i læreplanene for engelsk, blir det ikke lagt så mye vekt på ferdigheter, mens derimot holdninger blir vektlagt. kildekritigg, opphavsrett og personvern blir nevt som sentrale områder.
Hvordan elevene skal lære seg mediekunnskap, må være opp til hver enkelt lærer/rettleder, og må tilpasses både elevers og lærers digitale kompetanse.
Mange programmer, og internettsider er på engelsk. For mange elever kan det gi en ekstra motivasjon å bruke en datamaskin, kontra å sitte å lese engelsk fra en lærebok. Det er mange digitale plattformer som kan fremme utviklingen av engelskkunnskapen, Internettsider, chatteprogram, spill mm. er alle med på at elevene til stadig får innput fra det engelske språket og tar dette med seg uten å kanskje selv tenke over at de lærer engelsk.
Hva blir lagt mest vekt på: Holdninger, kunnskap eller ferdigheter?
Under grunnleggende ferdigheter i læreplanene for engelsk, blir det ikke lagt så mye vekt på ferdigheter, mens derimot holdninger blir vektlagt. kildekritigg, opphavsrett og personvern blir nevt som sentrale områder.
Hvordan elevene skal lære seg mediekunnskap, må være opp til hver enkelt lærer/rettleder, og må tilpasses både elevers og lærers digitale kompetanse.
fredag 18. september 2009
Virus, en ny pandemi?
Virus herjer som aldri før, både svineinnfluensa og datainnfluensa. Datavirus har vært et problem i dataverden i mange år og kommer nok til å bli et problem i mange år framover. hva kan vi egentlig gjøre for å gardere oss mot disse farlige basseluskene som ødlegger maskinene våre? Som privatperson kan det kanskej være lettere å gardere seg mot virus enn det kan være på en skole hvor flere pesoner bruksr samme datamaskin. Et virusprogram og noe fornuftig internettbruk er ofte nok til å beskytte oss vanlige databrukere mot en innvasjon av virus på Pcen, men hva gjør man på en skole for å beskytte seg mot denne pandemien? Et virusprogram bør selvsagt også dataene her ha. I tillegg kan det være lurt å opprette brukernavn og passord for alle elevene på skolen. slik at bruken av maskinen til stadighet kan loggføres av dataansvarlig. Det kan også være lurt å begrense nedlastingsmulighetene på maskinen. Hvis elever kan laste ned programmer og filer i hytt og gevær kan det fort komme virus inn på maskinen. Det kan da være lurt at man må ha godkjennelse av lærer/administrator for å kunne laste ned filer og programmer på harddisken. Følger man opp disse tre tilltakene vil sannsynligheten for at maskinene er virusfrie etter endt skoleår være betraktelig større :)
Virus! Et stadig økende problem
Virussessongen er her for fullt. Hånd i hånd med svineinnfluensaen infiserer den verden rundt. Slik sett kan man også kalle dataviruset en pandemi. Hvordan skal man egentlig beskytte seg mot slike datavirus? Må man betale i dyre dommer for å få vaksinert seg mot denne pandemien? Ut i fra egne erfaringer, trenger man ikke det. Gode virusprogram er å få tak i gratis på internettet. Slike program kan lett lastes ned slik at de beskytter maskinen mot diverse "sykdommer". Hvor kommer egentlig disse virusene fra? Noen mener at det er de som lager virusprogrammen som lager virusene slika at folk skal kjøpe deres programmer slik de tjener penger, andre har sine egne meninger om hvor de kommer fra. Hva kan vi gjøre for å gardere oss mot virus for eksempel på en skole, hvor flere bruker pcen!? Her her det mange enkle grep som kan gjøres for å unngå å få virus. For det første bør alle pcene på en skole ha et virusprogram. Pcenen bør ha brukernavn og passord for alle elver slik at det kan loggføres hva alle elever gjør inne på pcen til en hver tid. En tredje ting en kan gjøre er å sette begrensinger på pcen slik an elevene ikke kan laste ned
Kantinerot
Etter 3 lange timer var jeg klar for å løpe ned i kantinen for å kjøpe meg noe å spise for å fylle batteriene igjen. Køen var som vanlig lang, og etterhvert som jeg rykket frem i køen, så jeg at det ble tommere og tommere i mathyllen. Før det var blitt min tur var all maten borte. Stemningen i kantinekøen var amper, flere studenter måtte klare seg uten mat denne gang også, slik som meg. Hvorfor lager ikke denne hyggelige kantinedamen nok mat til oss sulte elever? Dette burde være en enkel sak for en rutinert kantinevert!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)