Digital Kompetanse i skolen: Infrastruktur

Ikt Har kommet for å bli, det er det ingen tvil om. Det er få yrker og utdanninger som ikke forrutsetter kunnskap i forhold til å bruke datamaskiner. IKT brukes stadig mer i alle typer næringsvirksomhet, og det er også økning i bruken av digitale verktøy i hjemmet og i fritiden hos folk flest. Vi er omgitt av digitale verktøy i hverdagen, og utviklingen i den digitale verden skjer fort. Det er derfor viktig at skolen følger med i denne utviklingen.

Digital kompetanse blir stadig viktigere i dagens samfunn og er derfor et viktig tema i kunnskapsløftet. Det skal brukes digitale medier i alle fag og alle trinn på skolen. Vi trenger digital kompetanse i skolefagene, IKT er et redskap for å produsere kunnskap, og det er et hennsiktmessig redskap i læreprossesen i forhold til å gjøre kunnskap mer tillgjengelig. Den norske læreplanen er blant de mest ambesiøse i hele verden når det gjelder digital kompetanse. (digi.no) Men har egentlig skolene i Norge forutsettningene på plass for å kunne gjennomføre en slik ambesiøs målsettning? Det er uten tvil gap mellom den grunnskolen politikerne ønsker seg og den grunnskolen vi faktisk har her i landet. Den digitale kompetansen hos lærere og elever er varierende, og bruken av digitale verktøy brukes sjelden i faglig virksomhet. Her er det mangel på prioritering og systematikk. (wordpress.com) VI er i verdenstoppen når det gjelder datautstyr, riktignok varierer dette fra skole til skole, men det er ikke lengre her utfordringen er. Utfordringen er hvordan skolen bruker det utstyret de har tilgjengelig. 9 av 10 elever mener de har tillgjengelighet nok til datautstyr på skolen, men adskillig færre mener at de får brukt det tilstrekkelig i undervisningen. At elevene ikke får brukt digitale medier planmessig og systematisk kan føre til at elevene ikke får god nok tid til å utvikle basisferdighetene de trenger for å kunne utnytte de digitale mediene maksimalt.
Dette må være skolens ansvar. Skal målsetningene om å bli best i verden innen digital kompetanse, må det settes av tid foran datamaskinene i undervisningen.

Det er store forskjeller mellom lærerene både når det gjelder kompetanse og bruk av digitale medier. Ofte tar ikke skoleledelsen nok tak, og IKT blir overlatt til ildsjeler på skolen. Dette vil ofte resultere i at elevene ikke får nødvendig kompetanse. Særlig på grunnskolen er dette et problem. (wordpress.com) Mange videregående skoler får dette til. Det tilbringer elevene mye mer tid forran datamaskinene, og data er mer integrert i undervisningen. Det skolene som gjør det best her er skoler som har satt dette i system. Her er det ikke lenger bare ildsjelene som brenner for IKT som tar datamaskinene i bruk i undervsningen. Men hvorfor blir ikke datamaskinen hyppigere brukt før man er kommet så langt som til Videregående?

"Skal man ha en svømmedyktig befolkning må man ha vann i bassenget før ungene fyller 16 år – man trenger tid til trening" (vibeke kløvstad)

Dette er et meget godt poeng, og kan også brukes om digitale ferdigheter. Skal elevene bli dyktig å bruke data, må den integreres i undervisningen før elevene er blitt 16år gamle. Grunnskolens manglende satsing kan skape sosiale forskjeller, og dette bør bekymre de som sitter med ansvaret. Det finnes fortsatt elever uten datamaskin hjemme. Hvor skal de tilegne seg digital kompetanse når skolen feiler? Digital kompetanse må være for alle, ikke bare for de som har ressurssterke foreldrer.
Det som skiller gode skoler fra dårlige, er hvordan skoleledelsen prioriterer og tilrettelegger for lærere og elever. Idag er ikke nivået godt nok på grunnskolen. Det er for store forksjeller på gode og dårlige skoler. Prioritet fra skoleledelse gjør at lærere blir tryggere med datamaskinen og tærskelen for å ta i bruk datamaskinen i undervsningen blir lavere.

Infrastruktur på skolen:

En stor utfordring med digitalkompetanse er at den digitale verden er i rask utvikling. Digitalt utstyr blir fort gammelt og må skiftes ut relativt hyppig. Jævnlig utskiftelse og fornyelse av digitale verktøy, samt læringsressurser bør integreres som en fast utgiftspost på skolebudsjettet. Opplagte "knutepunkter" som for eksempel å ha nok strømuttak tilgjegelig i klasserommet er vikitig å få løst. Et godt bredbånd på skolen bør være på plass. Om elevene til stadighet må vente lenge på at internettsider skal lastes opp, eller at nettet kræsjer, vil IKT bli en bremsende faktor, og i værste fall ødleggende for motivasjonen for elevene. Det viktigste er lærerene. Om en lærer ikke kan håndtere en datamaskin vil IKT i skolen aldri bli integrert på en god måte. IKT byr på mange muligheter, men også mange utfordringer. Skolen har et ansvar for å øke elevenes bevvisthet rundt IKT og etikk. Skolene bør også ha en egne IT-reglement som hver enkelt elev må sette seg inn i.

IKT er ikke noe mål i seg selv i skolen, men det skal være et hjelpemiddel for å fremme læringen i skolen. Skoleledelsens utfordring er å integrere IKT som en naturlig del av hverdagen for elever og lærere. Dette må skje allerede fra småskolen av. Kompetanseheving av pedagogisk personale er essensielt i forhold til å kunne utnytte mulighetene IKT gir i opplæringssammenheng. Kunskapsdepartementet vil også at IKT-bruk skal bli en del av den nye rekorutdanningen, noe som vil føre til høyere IKT kunnskap hos lærerene på skolene. Dette vil også fohåpentligvis føre til at forskjellen på gode og dårlige skoler, og da tenker jeg innen bruk av IKT blir mindre. Jo flere lærere som har en grunnleggende dataopplæring jo mindre avgening blir skolene av at noen få ildskjeler skal ta seg av IKT opplæringen. De neste årene bør Utdanningsdepartementet satse mer på IKT fra barneskolen av enn det de gjør idag. Videregående har på mange måter fått det til. Nå er det på tide at grunnskolen får det til også. Det må bli obligatorisk for alle lærere i alle fag å bruke digitale vertkøy. Det hjelper ikke at det står i læreplanen om det ikke blir fulgt opp i virkeligheten. Vi lever i en digital verden, mer og mer blir digitalisert. Da må også skolen følge dette fra første skoledag og ikke utsette det til elevene blir 16 år gamle. Bruk av digitale vertkøy bør være en del av skolehverdagen, slik det er i den vanlige hverdagen.

Korleis fangar skulen gjennom læreplanane opp born si tidlegare og parallelle erfaring med medium

Alle fag i læreplanen har et punkt der digitale verktøy inngår som en del av læringsprosessen. I dette innleget vil jeg ta for meg hvordan man kan bruke digitale verktøy som en del av læringsprossesen i faget engelsk. Engelsk er kanskje et av de fagene hvor bruk av digitale verktøy har størst potensiale, om det blir brukt riktig selvsagt. Det er alltid fare for at elever i grunnskolen kan misbruke en datamaskin paralelt med undervisningen, uten at lærer/ansvarlig får med seg dette. Brukes det riktig kan digitale verktøy gi høyt læringsutbytte i engelskfaget. Engelskkompetanse er i mange tilfeller en forutsettning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. I læreplanen legget det vekt på at en digital plattform gir rom for flere læringsarenaer for faget.
Mange programmer, og internettsider er på engelsk. For mange elever kan det gi en ekstra motivasjon å bruke en datamaskin, kontra å sitte å lese engelsk fra en lærebok. Det er mange digitale plattformer som kan fremme utviklingen av engelskkunnskapen, Internettsider, chatteprogram, spill mm. er alle med på at elevene til stadig får innput fra det engelske språket og tar dette med seg uten å kanskje selv tenke over at de lærer engelsk.

Hva blir lagt mest vekt på: Holdninger, kunnskap eller ferdigheter?

Under grunnleggende ferdigheter i læreplanene for engelsk, blir det ikke lagt så mye vekt på ferdigheter, mens derimot holdninger blir vektlagt. kildekritigg, opphavsrett og personvern blir nevt som sentrale områder.

Hvordan elevene skal lære seg mediekunnskap, må være opp til hver enkelt lærer/rettleder, og må tilpasses både elevers og lærers digitale kompetanse.