Hennsyn ved IKT-bruk

Når man publiserer stoff på internett, det være seg bilder, tekster, lydfiler osv må man være varsom. Publiserer du en egen tekst er det du som eier den trenger du ikke tenke på opphavsrett. det samme gjelder når du publiserer et bilde du har tatt selv. Men her må du være obs på at om det er personer på bildet, skal du ha samtykke fra de om at du kan publisere dem på en offentlig plattform. Dette er kanskje normer vi alle har brutt? mange av oss har vel lagt ut bilder av folk på facebook ol uten at du faktisk har spurt om det er greit? Facebook er på den måten et program som opperere litt i gråsonen av IKT-normene, fordi nettstedet oppfordrer folk til å legge ut bilder av vennene sine.

Når du publiserer en tekst noen andre har skrevet, musikk eller andre filer du har "lånt" skal du også ha samtykke av den som eier filen til å legge den ut. Men hvor går grensen for det "lovelige"? Musikkfiler, bilder, tekster osv blir publisert i hopetall på nettet av personer som ikke har hatt noe som helst med produksjonen av disse filene å gjøre. Er det blitt slik at vi bare kan ta oss til rette og legge ut det vi vil nå? Det kan nesten virke slik. Man skal publisere veldig mye før det slår tilbake til deg. Det positive med dette er at ALT mellom himmel og jord er tillgjengelig for oss. Men det er vel ikke like greit for de som har brukt tid og penger på å lage for eksempel, Tv-serier, spill osv. Er det noe vi kan gjøre for å forhindre dette?

Digital Lyd

Lyd kan være meningsfult å bruke i mange sammenhenger. Bare tenk på den ekstra effekten det vil være å faktisk høre den lyden en prøver å beskrive i en tekst. En hjemmeside med informasjon om en aritst eller et band vil virke mye mer appelerende til oss om det er en lydsnutt med artistens eget verk på siden.

Egen lydpublikssjon er kanskje ikke like brukt som publikasjon av bilder og tekster på nett. Men likevel er det noe de fleste av oss laster ned. Musikkfiler som MP3 laster vi ned i fleng og fører de over på telefonene eller Mp3-spillerene våre. Også her har tilgjengeligheten blitt enorm forhold til bare for 10-12 år siden. De gjør de letter for oss å få tak i den musikken vi vil ha tak i til en hver tid. Før måtte vi gå på platebutikken å kjøpe en CD, mens idag kan vi laste ned så og si all musikk gratis. Dette er selvsagt vel og bra for de fleste av oss, men hva med de som lager musikken? tja! det kan ses begge veger det også. de som lager musikken når flere folk, men taper muligens litt penger på cd.salget, men tar det kanskje igjen på live-konserter.

Enda viktiger, en kan selv lage lydpublikansjoner en kan dele med hele verden, det være seg alt fra musikk til andre rare lyder. Hvor fantastisk er ikke det? å få dele det med hele verden uten du trenger et stort selskap som produserer det!

Regneark

Regneark er et program de fleste av oss har vært borti på et eller annet tidspunkt i livet. Det er et gammelt program, hvertfall sett i et digitalt perspektiv. Programmet kom for fult allerede på 80-tallet og var en av grunnen til at PCene nå ble hentet inn i en del bedrifter og kanskje skoler. Programmet har sett rimelig likt ut så lenge jeg kan huske. MEN det finnes idag flere forskjellige versjoner av "regneark". Kan du programmet godt, vil overgangene mellom de forksjellige regnearkene være minimal. Noe som man vel kan ses på som positivt. Det finnes både gratis versjoner og litt tyngre versjoner man må betale for av programmet. Programmet har mange mange funksjoner, ja så mange funksjoner at behersker du 10% av dem er du en dreven regnearkbruker. Programmet er forholdsvis greit å lære seg. du må sett deg inn i formler og oppstillinger, men når du behersker dette er programmet meget effektivt i mange sammenhenger. du kan sette opp budsjetter, statistikker, handlelister osv osv, mulighetene er uendelige og programmet fungere godt. Et lite minus ved å ta det i bruk i grunnskolen, er at programmet kan virke relativt gammeldags. Men det er absolutt et program vi alle bør kjenne til og kunne bruke på et simpelt nivå.

Digital foto

Bilder er som med tekst i ferd med å bli helt digitalisert. Bare se på kameranene vi går rundt og knipser bilder med idag forhold til for 10-12 år siden. De er digitale. Man får vel knapt kjøpt et analogt kamera i butikken idag. digitale bilder gjør det lettere å dele og ta bilder, akkurat slik som med digital tekst. De gjør bilder letter tilgjengelig og det går fortere å fremkalle og publisere de. Men det gjør det også enklere å missbruke bilder. Det ligger nok mange bilder på internett idag som mange skulle ønske seg foruten. digitale bilder forenkler publiseringen av bilder på både godt og vondt.

Positivt:

Alle har et kamera de kan ta bilde med. Det være seg et speglreflekskamera, kompaktkamera, webkamera eller en mobiltelefon.

Du slipper å i en fotoforetning å få de fremkalt, du kan ta et bilde og bruke det i en publikasjon sporenstreks.

Digitale bilder kan du selv redigere med enkle redigeringsprogram eller fiffige funksjoner på selve kameraet

Negativt:

Bilder kan lettere missbrukes. Det er lett å legge ut et bilde på internett, uten at noen nødvendigvis vet hvem som har lagt det ut.

Man kan i alle sammenhenger bli knipset et bilde av, når en selv ikke vil bli tatt bilde av. Og du vet at sjansen for at det kommer på Facebook o.l er stor. ikke alle synes dette er like kjekt

Digital tekst

Ordet tekst kjenner vi alle. Men hva mener vi med digital tekst?

Når vi skrive i dag bruker mange av oss datamaskinene våre som skrivemaskiner. Det er ikke lengre vanlig å levere inn papirutgaver med lange håndskrevne tekster når en skal levere en skoleoppgave. Datamaskinene har gjort det lettere for oss å komunisere raskere mellom flere kanaler. Mail, Internettpublisering, chat osv er eksempel på hvor lett og raskt det er blitt å publisere i hovedsak tekster og bilder for oss. Digitale verktøy forenkler hvordan man deler tekster med andre. Det være seg i skolesammenheng eller i arbeidssammenheng. Før måtte man enten møtes fysisk eller sende et dokument i posten for å dele det. Det sier seg selv at dette er mer tungvint og tidkrevende. En slik digitalisering av tekstdokumenter gjør samfunnet mer effektivt. Alle instutisjoner benytter seg idag av digitale komunikasjonsmetoder, noe som gjør de mer tilgjengelig og effektiv.

Utvikling av IKT i skolen

Utviklingen av IKT i skolen har de siste årene forbedret seg kraftig, men fortsatt er det store forskjeller fra skole til skole. Videregående skole har i langt større grad lykkes med sin IKT-satsing enn grunnskolen. Elevene på vgs har nå hver sin bærbare pc som de bruker i undervisningen, noe som gjør at lærerene i vgs lettere kan bruke IKT i undervisningen sin. man er da ikke avhengig av å vente på ledige pcer. Men også ved vgs er det store sprik mellom IKT-kompetansen fra lærer til lærer. Noen lærere vil nok også i vgs velge vekk all bruk av PC i undervsningen sin, mens andre kanskje bruker de de bærbare pcene kun som rene skrivemaskiner. Da er mye av vitsen med Pc i undervsningen vekkastet. Alle skoler bør innen få år ha en felles strategi for hvordan digitale verktøy skal brukes i skolen. I tillegg må lærerene bli mer kompetente innen IKT. Det er fortsatt alt for mange lærere som ikke gidder å sette seg inn i hvordan man bruker en datamaskin på fornuftig vis. Dette MÅ gjøers noe med. Lærere som ikke behersker bruk av digitale verktøy må kurses og opplærest på dette feltet.

Sentrale styrings dokument for IKT i skolen

IKT blir bare vikitigere og viktigere i samfunnet. Derfor må det legges en god strategi for hvordan man skal bruke IKT i grunnskolen. Mange skoler er nok flinke når det gjelder opplæring av digital kompetanse, men fortsatt er det mange skoler og lærere som er for dårlig til å inkludere IKT i undervisningen. Det er store sprik mellom de beste og de værste skolene innen IKT-bruk. Noe som nok er et resultat av mangelen på en sentral satsing fra 90-tallet når IKT kom for fullt og helt fram til idag. Lokale prioriteringer, økonomi osv ble avgjørende for hvordan de enkelte skolene satset innen IKT. noen skoler hadde kanskje en eller to ildsjeler som brente for IKT og fikk presset gjennom kjøp av Pcer på skolen, mens andre skoler valgte å bruke penger på annet enn PCer. Nå har det heldigivis blitt bedre enn det var for bare noen år siden. Nå har de fleste skoler forholdsvis mange pcer, og de fleste med Internetttilgang, men fortsatt savner vi kanskje en håndfast IKT-plan bestemt fra sentralt hold. Fortsatt er det for mye opp til den enkelte skole og lærer hvordan man bruker IKT i undervisningen. Fortsetter det slik vil det store spriket mellom gode "IKT-skoler" og dårlige "IKT-skoler" opprettholdes.